25 års Jubileumstur til Makedonia 2018
Forventningene var store da vi kl. 05.30 om morgen møttes på Gardermoen for avreise til
Makedonia. Turen gikk via Wien til Skopje. Vel ankommet Skopje ble vi møtt av en bussjåfør
med en liten eldre buss. Etter noen problemer med bommen ut fra flyplassen, kom vi oss
endelig ut på motorveien. Speedometeret viste maks 80 selv om fartsgrensen var 120. Men det
var kanskje like bra med en gammel sliten buss blant annet uten fungerende sikkerhetsseler.
Etter ca. fire timer inkludert en liten pause halvveis i ca. 1000 meters høyde, på humpete,
svingete veier som gikk over hasardiøse broer under arbeid, hvor rustne jerngitter lå framme i
dagen, hvor vi underveis passerte mange halvferdige og dårlige hus, kom vi omsider helskinnet
vel fram til byen Ohrid. Hotellet var stort og flott, men bar nok preg av en del manglende
vedlikehold. Salen alle korene skulle opptre i het ”Diamantsalen” og taklysene funklet som
diamanter.
Ohrid og hotellet, Inex Gorica ligger på ca. 700 m.o.h. og inntil en stor vakker innsjø, Ohridsjøen.
Denne innsjøen, forøvrig en av verdens eldste innsjøer, er på det dypeste hele 350 meter, og
omkretsen på sjøen er over 80 km. Mye av vannet som renner inn i sjøen kommer fra noen
kilder i enden av sjøen. Dette gjør vannet krystallklart, slik at bunnen kan sees på over 20 meter.
På sørsiden av Ohridsjøen, kunne vi se Albania. Utsikten over sjøen er vakker og slående. Det er
slik som en av Ohridbeboerne sa: "Det er noe med denne utsikten, å leve uten er som en kløe du
aldri når".
Vår første opptreden var i en gågate i sentrum av byen, slitne som vi var etter turnen ble ikke
dette noen stor opptreden, men folk stoppet og lyttet og applauderte. Neste dag sang vi i en
Metodistkirke i Ohrid sentrum. Her fremførte vi sammen med flere andre kor, sakrale sanger.
Kirken hadde en fin akustikk, og jeg vil påstå at det måtte være noe av det beste vi har prestert.
Vi skilte oss ut med våre vestlige inspirerte religiøse sanger. De andre korene som kom fra
Østeuropa fremførte sakrale sanger som gikk mer i moll. Selv om det var mer monotont, så lød
det vakkert. Det gjaldt særlig et par av korene som kom fra Tsjekkia og Polen som utmerket seg
med vakre, rene toner.
Arrangementkomiteen oppfordret alle korene til å synge mest mulig rundt omkring i Ohrid. Vi
fulgte denne oppfordringen og sang ølsanger der hvor vi lunsjet. Det virket som om både
betjeningen og gjestene likte sangene.
De to andre opptredene hadde vi i Diamantsalen på hotellet. Der fremførte vi sanger i
kategoriene Folk og Pop. Til stor applaus fra de andre korene, avsluttet vi med våre popsanger.
De andre korene sang for det meste østeuropeiske eller balkanske "pop"-sanger, så også her
skilte vi oss ut, og var nok et friskt pust med våre mer underholdende vestlige popsanger.
Noe annet som ble kommentert var at vi var det absolutt eldste koret.
Etter en båtreise på vakre Ohridsjøen hvor de høye fjellene rundt var kledd eviggrønne. Gikk
flere av oss i land etter 30 km ved Sveti Naum klosteret etter den hellige Nahum av Ohrid(830-
910). Klosteret ligger ved elven Vardar som kommer fra blant annet flere kilder eller oppkommer
og vannet er krystallklart. Ved siden av dette klosteret er det også en god del turisme med flere
spisesteder omgitt av store gamle trær og vakre planter, ja man kan si det er en oase.
Tidsskjema ble imidlertid ikke holdt, slik at vi måtte utsette jubileumsmiddagen vår.
Under jubileumsmiddagen fikk vi servert drikke, og mat fra buffeen. Flere taler og humoristiske
innlegg ble holdt, og Emil holdt en lengre historisk tale om Odins Ravner som gikk på rim. Jeg har
inntrykk av at de fleste var fornøyde med denne jubileumsmiddagen.
Imidlertid var der mye godt øl og god vin, til en særdeles rimelig pris. Det så jeg tydelig når vi nå
har kommet hjem og sjekket bankkontoen hva som har gått med av penger. Hotellbetjeningen
gjorde så godt de kunne etter de rådende forhold, hyggelige kelnere, og de makedonerne jeg
fikk snakket med, virket hyggelige og imøtekommende. De vil nok gjerne ha flere turister dit, det
er jo en viktig del av deres levebrød. De har hatt noe å stri med rent politisk i mange år, men vi
får håpe at de nye regjerende etter valget vil styre landet inn på et riktig demokratisk spor. Men
de har dessverre også mafia som de må slite med.
UNESCO satte Ohridsjøen på verdensarvlisten i 1979. Makedonernes ønske er å komme inn i EU
slik at de får motta midler til oppbygging av landet.
Selve festivalen var etter min mening, vel gjennomført. Flere av korene leverte på et ganske
høyt nivå, særlig et par av dem utmerket seg.
Når det gjelder vår innsats, må vi vel være fornøyde. Vi leverte vel tett opp mot de beste vi har
gjort. Det at vi sang vestlige sanger, kunne vel heller ikke være noe negativt. Dommerpanelet og
arrangementkomiteen likte tydeligvis repertoaret vårt, og det manglet ikke på applaus etter
siste opptreden i kategorien pop, vi ble nesten rørt da applausen gikk i taket.
Hjemturen forløp problemfritt med en mye bedre og nyere buss frem til Skopje. Vi hadde en
lengre mellomlanding i Wien på 6 timer. De fleste benyttet seg av dette og tok en tur med toget
til Wien sentrum. Wien er stor, stilfull, historisk og arkitektonisk vakker. Mye å se, så tiden ble
for knapp til den store sightseeingen eller byvandringen. Men flere av oss fikk spist en østerriksk
middag på en koselig restaurant, hvor de fleste valgte tradisjonelt, nemlig Wienerschnitzel.
Flyet fra Austrian airlines var i rute og brakte oss vel hjem og vi landet trygt på Gardermoen
22.50.
Bortsett fra bussen sørover og litt sen båttur, må vi vel si oss fornøyd med turen.
Til slutt vil jeg takke dirigenten vår, Bjørn Hegstad for at våre opptredener ble så vellykkede.
Uten Bjørns tydelige og energiske dirigering hadde ikke våre opptredener vært så gode og
presise. Oppvarmingen som Bjørn står for, skal også ha mye av æren for at det gikk så bra som
det gjorde.Vi må også takke Rolf Egeland fra Escape for en vel gjennomført tur. Hadde det ikke
vært for Rolf, hadde vi i styret hatt litt av hvert å slite med.
Knut K.
